Norske Jules Verne-forlag:

Vidarforlaget  2008 - 2016.

Vidarforlaget blev stiftet i Oslo i 1992. Her blev i 2008 udgivet en nyoversættelse af Mathias Sandorff, hvilket i en nordisk sammenhæng er noget af en sensation.. 


  •  Mathias Sandorff.
Vidarforlaget AS. Utgitt: 9. juni 2008. Oversettelse ved: Bente Christensen
Innbinding: trådinbundet, Sidetall: 496. Språk: Bokmål. ISBN: 9788279900269. Pris: kr. 398,-





Kaptein Grants barn, 2013.

Den første norske, fullillustrerte (!) komplette oversettelse av "Kaptein Grants barn" - 704 sider.

.



Oversatt fra fransk av Bente Christensen (Bokmål).
 704 sider.  Illustrert med 172 vignetter av Riou.
Graveringer av pannemaker. Omslagsdesign Aina Griffin. Etterord af Per Johan Moe.


Kaptajn Hatteras, 2014, 552 sider.

.

"Fem uker i ballong"
, 2015

I disse dager er det eksakt 150 år siden Jules Vernes første roman  "Cinq semaines en ballon" ble trykket med illustrasjoner,
5. desember 1865  [1. utg u/bilder 1863].
Dette passer meget godt for Vidarforlagets utgave av samme bok, "Fem uker i ballong" som nettopp nå kommer ut  i fullillustrert, komplett oversettelse ved Tom Lotherington, med etterord av Per Johan Moe.
.
         


I etterordet kommenteres bl.a. Jules Vernes noe skeptiske syn på ballonger og tiden omkring starten på forfatterskapet,
like etter Skandinaviareisen i 1861.
Det faktum at hans store inspirator, E.A.Poe også har skrevet om (The balloon hoax) en ballong med samme navn som Vernes Afrika-ballong "Victoria", belyses også. I tillegg er Jules Vernes beskrivelse av sin egen ballongferd i 1873 med i Vidarforlagets utgivelse. 


.


.

      Bogen har et flot smudsomslag i den gamle stil fra Hetzel-forlagets tid.

Jules Verne: En verdensomseiling under havet, Vidarforlaget 2015, 532 sider, heraf et 30 sider langt, fortræffeligt etterord af Per Johan Moe. Illustreret med de originale tegninger. Også en smuk bogserie fra Norge.

..



Michel Strogoff, Tsarens kurér, 2016.

Første komplette utgave på norsk, oversatt fra fransk av Tom Lotherington og illustrert med vignetter av J. Férat og graveringer av Ch. Barbant.



Etterordet (20s) i boken har Per Johan  kalt:
"Jules Vernes 79 -dagers reiser – Sibir på langs og jorden rundt"
 Da Jules Verne skrev boken, var tematikken – et hypotetisk tartaropprør i Sibir – et meget hett tema i forlaget Hetzel. Romanens plot er inspirert av Tsarens anekteringer og ekspansive fremferd i khanatene syd for Sibir omkring 1873. Forfatterens manus ble sterkt sensurert av forleggeren for ikke å sette regimet til Tsar Alexander II i et negativt lys. I etterordet kommenterer jeg at forfatterens kalender-referanser i romanen kan leses som allusjoner til hans egen roman fra fire år før: Jorden rundt på 80 dager. Felles for begge fortellingene er oppslag i avisen Daily Telegraph,  2. oktober og en reise som varte 79 dager – sannsynligvis også året 1872. Kanskje ønsket forfatteren at leseren selv skulle tenke seg at også Tsar-kureren foretok sin reise det samme året.
[mer om dette på Jules-Verne.no]

Zarens kurér – den første Verne-fortelling på norsk
I etterordet til 2016-utgaven omtales bakrunnen for romanen, multimodalitet og litt norsk bokhistorie. Den aller første gangen Vernes roman om Michel Strogoff kom på trykk (Zarens kurér 1896) i Norge, var skriftspråket fremdeles sterkt påvirket av dansk. Jules Verne hadde da allerede skrevet 14 romaner i serien Voyages Extraordinaires, men boken om tsar-kureren var den 5. av disse titlene som ble utvalgt for norsk utgivelse. I etterordet til 2016 -utgaven omtales 1896 -utgaven spesielt, for det var den første Jules Verne boken i Norge som ikke hadde en dansk-’norsk’ språkdrakt, den var skrevet på landsmål (det som senere ble nynorsk)

Språklig sett var slutten av unionsårene en brytningstid med debatter om den videre utvikling av norsk skriftspråk. Ivar Aasen (1813-1896) arbeidet med utviklingen av landsmål opp mot 1850-tallet – det som senere ble kalt nynorsk.Som et ledd i kampen for nynorsken startet pressemannen Rasmus Steinsvik (1863-1913) målbladet Den 17de Mai. Dette kom ut tre ganger i uken. Noe av formålet var å gjøre tilgjengelig nyoversatt litteratur på landsmål. Visjonen ble uttrykt slik:
"Ei sers vigtug grein av den norske maalreisingi er det aa faa umsett paa norsk dei beste bøkerne i den utanlandske bokheimen. Skal eit folk halda seg paa høgd med si tid, so kann det ikkje stengja seg ute fraa dei straumdrag som ovrar seg ute i den store verdi". (Anton Aure 1916)

Kort etter oppstarten i 1894, sammen med sin fremtidige kone Marta Steinsvik (1877-1950), oversatte redaktøren «Michel Strogoff» og erklærte at fortellingen skulle komme som føljetong i bladet: «Den vidgjetne romanen av Jules Verne skal fraa nyaar koma som utklipningsforteljing». Den oversatte romanen kom på trykk i det nystartede bladet lørdag, 4. januar 1896 og som vi forstår var tanken at leserne skulle få samle kapitlene fortløpende. Sideoppsettet i avisen var tilrettelagt slik at det var mulig å få med seg spaltene med romantekst på begge sider av utklippene. Det samme året var fortellingen tilgjengelig i bokform fra S. & Jul Sørensens Bogtrykkeri i Oslo. 
.
I etterordet til boken kommer jeg ikke minst inn på illustrasjonene til denne gamle 1896-utgaven.
Jeg har i lengre tid forsket på opphavet; - xylograf Anders Cornelius Flom.
Les gjerne om noe av dette på min webside om romanutgivelsen, på Jules Verne.no - der et utdrag av mitt etterord (20s) presenteres :
https://julesgverne.wordpress.com/bibliografi/lesetips/ny-michel-strogoff-tsarens-kurer/

C.Floms illustrasjoner kommer jeg gjerne tilbake til på Portalen senere