Norske Jules Verne-forlag:

Vidarforlaget  2008 - 2017.

Vidarforlaget blev stiftet i Oslo i 1992. Her blev i 2008 udgivet en nyoversættelse af Mathias Sandorff, hvilket i en nordisk sammenhæng er noget af en sensation.. 


1. Mathias Sandorff. 2008

Vidarforlaget AS. Utgitt: 9. juni 2008. Oversettelse ved: Bente Christensen
Innbinding: trådinbundet, Sidetall: 496. Språk: Bokmål. ISBN: 9788279900269. Pris: kr. 398,-





2. Kaptein Grants barn, 2013

704 sider, 449 kr., oversat af Bente Christensen,  ISBN: 9788279900368. Illustrert med 172 vignetter av Riou.
Etterord af Per Johan Moe.



.






3. Kaptajn Hatteras, 2014

552 sider, 399 kr., ocersat av Tom  Lotherington, ISBB: 9788279902089.
.

.

4. Fem uker i ballong
, 2015.
.
404 sider. Pris 349 kr., oversat af Tom Lotherington,  etterord av Per Johan Moe. ISBN: 9788279902935

.
         


I etterordet kommenteres bl.a. Jules Vernes noe skeptiske syn på ballonger og tiden omkring starten på forfatterskapet,
like etter Skandinaviareisen i 1861.
Det faktum at hans store inspirator, E.A.Poe også har skrevet om (The balloon hoax) en ballong med samme navn som Vernes Afrika-ballong "Victoria", belyses også. I tillegg er Jules Vernes beskrivelse av sin egen ballongferd i 1873 med i Vidarforlagets utgivelse. 


      Bogen har et flot smudsomslag i den gamle stil fra Hetzel-forlagets tid.


5. En verdensomseiling under havet. 2015.
.
532 sider, 399 kr., oversat af Bente Christensen, ISBN: 9788279903420

 30 sider langt, fortræffeligt etterord af Per Johan Moe. Illustreret med de originale tegninger. 

..



6. Michel Strogoff, Tsarens kurér, 2016.
.
416 side, 399 kr., oversat af Tom Lotherington, ISBN: 9788279903420

Første komplette utgave på norsk, illustrert med vignetter av J. Férat og graveringer av Ch. Barbant.


.



Etterordet (20s) til Zarens Kurér har Per Johan  kalt:

"Jules Vernes 79 -dagers reiser – Sibir på langs og jorden rundt"
 Da Jules Verne skrev boken, var tematikken – et hypotetisk tartaropprør i Sibir – et meget hett tema i forlaget Hetzel. Romanens plot er inspirert av Tsarens anekteringer og ekspansive fremferd i khanatene syd for Sibir omkring 1873. Forfatterens manus ble sterkt sensurert av forleggeren for ikke å sette regimet til Tsar Alexander II i et negativt lys. I etterordet kommenterer jeg at forfatterens kalender-referanser i romanen kan leses som allusjoner til hans egen roman fra fire år før: Jorden rundt på 80 dager. Felles for begge fortellingene er oppslag i avisen Daily Telegraph,  2. oktober og en reise som varte 79 dager – sannsynligvis også året 1872. Kanskje ønsket forfatteren at leseren selv skulle tenke seg at også Tsar-kureren foretok sin reise det samme året.
[mer om dette på Jules-Verne.no]

Zarens kurér – den første Verne-fortelling på norsk
I etterordet til 2016-utgaven omtales bakrunnen for romanen, multimodalitet og litt norsk bokhistorie. Den aller første gangen Vernes roman om Michel Strogoff kom på trykk (Zarens kurér 1896) i Norge, var skriftspråket fremdeles sterkt påvirket av dansk. Jules Verne hadde da allerede skrevet 14 romaner i serien Voyages Extraordinaires, men boken om tsar-kureren var den 5. av disse titlene som ble utvalgt for norsk utgivelse. I etterordet til 2016 -utgaven omtales 1896 -utgaven spesielt, for det var den første Jules Verne boken i Norge som ikke hadde en dansk-’norsk’ språkdrakt, den var skrevet på landsmål (det som senere ble nynorsk)

Språklig sett var slutten av unionsårene en brytningstid med debatter om den videre utvikling av norsk skriftspråk. Ivar Aasen (1813-1896) arbeidet med utviklingen av landsmål opp mot 1850-tallet – det som senere ble kalt nynorsk.Som et ledd i kampen for nynorsken startet pressemannen Rasmus Steinsvik (1863-1913) målbladet Den 17de Mai. Dette kom ut tre ganger i uken. Noe av formålet var å gjøre tilgjengelig nyoversatt litteratur på landsmål. Visjonen ble uttrykt slik:
"Ei sers vigtug grein av den norske maalreisingi er det aa faa umsett paa norsk dei beste bøkerne i den utanlandske bokheimen. Skal eit folk halda seg paa høgd med si tid, so kann det ikkje stengja seg ute fraa dei straumdrag som ovrar seg ute i den store verdi". (Anton Aure 1916)

Kort etter oppstarten i 1894, sammen med sin fremtidige kone Marta Steinsvik (1877-1950), oversatte redaktøren «Michel Strogoff» og erklærte at fortellingen skulle komme som føljetong i bladet: «Den vidgjetne romanen av Jules Verne skal fraa nyaar koma som utklipningsforteljing». Den oversatte romanen kom på trykk i det nystartede bladet lørdag, 4. januar 1896 og som vi forstår var tanken at leserne skulle få samle kapitlene fortløpende. Sideoppsettet i avisen var tilrettelagt slik at det var mulig å få med seg spaltene med romantekst på begge sider av utklippene. Det samme året var fortellingen tilgjengelig i bokform fra S. & Jul Sørensens Bogtrykkeri i Oslo. 
.
I etterordet til boken kommer jeg ikke minst inn på illustrasjonene til denne gamle 1896-utgaven.
Jeg har i lengre tid forsket på opphavet; - xylograf Anders Cornelius Flom.
Les gjerne om noe av dette på min webside om romanutgivelsen, på Jules Verne.no - der et utdrag av mitt etterord (20s) presenteres :
https://julesgverne.wordpress.com/bibliografi/lesetips/ny-michel-strogoff-tsarens-kurer/

C.Floms illustrasjoner kommer jeg gjerne tilbake til på Portalen senere
.
7. Fra Jorda til Månen. 2017


.
228 sider, pris 349 kr, oversat af Bente Christensen, etterord av Per Johan Moe. ISBN:   9788279903543