når den nå kommer ut i komplett oversettelse med samtlige 56 originalillustrasjoner gjengitt..

Utgivelsen på 340 sider er oversatt av Tom Lotherington, med et 45 siders etterord ved undertegnede. I tilknytning til etterordet inngår min oversettelse til norsk av Joyeuses Misères de trois voyageurs en Scandinavie eller 'Tre Skandinaviareisendes lystige misere', som jeg har kalt den.

I etterordet til utgivelsen kommenterer jeg ellers verket i norsk-dansk bokhistorisk sammenheng, den litterære 'hollow earth' -tradisjonen og likeså det faktum at forfatteren fletter inn i romanen mye selvopplevd - tilknyttet Hamburg, Kongsberg, Heddal og København fra hans egen reise nordover i 1861. Sitater som jeg har hentet fra Vernes dagbok indikerer at han underveis fikk oppleve Königsstrasse og at han var oppe i tårnet på Michaelis-kirken der filolog og håndskriftsamler Friedrich Lindenbrog (1573–1648, også stavet Lindenbrocke) i sin tid hadde holdt til. På Kongsberg fikk Jules Verne smake 'jordens indre' ved å komme inn hule-gangene i sølvgruvene, og i den berømte Heddal-stavkirken fra 1200-tallet fikk han se rune-inskripsjoner. I København later det til at dagboknotatene fungerte som huskelapp da Axels byvandring skulle skrives. Jeg forsøker å gjøre rede for hva i romanteksten som det faktisk også står å lese om i dagboken. Vi hører om havnen, torvet med teateret og Vicentes restauration, kanalferd over til Christianshavn og utsikt over byen fra Vor frelser kirke - berømt både for sitt orgel som bæres av to elefant-skulpturer, men også for sitt 90 meter høye tårn der en utvendig spiraltrapp snor seg oppover helt til toppen. «Promenade au port – un barque pouvez aller à l’isle -– l’eglise de freisler [frelsers kirke] – magnifique orgue supportant par ses elephants – marche a le tour – escalier tournant au dep. – tres elevé – vue de la ville – plan bien exact – le palais du roi – les fortification – la prison de fregats – pantalons mi jaume et gris – travail dans le ville – retour»

Verne velger for egen del å avslutte aftenen i Tivoli med frankofone kafésangerinner. Men sine romanfigurer sender han tidlig i seng, for de skal orke gjentatte turer opp kirketårntrappene, før de starter på sin reise til Island og ned i jordens indre.